• Heimeside
• – Esther Refsdals minnepris for god offentlig språkbruk
• – Tale til prisvinner Kari Bækken Larsen

Tale til prisvinner Kari Bækken Larsen

Tale til prisvinneren

Esther Refsdals minnepris for god offentlig språkbruk er en pris som deles ut for første gang i år, og formålet med denne prisen er å verdsette personer eller institusjoner som markerer seg med en folkelig språkform gjennom media og offentlig språkbruk. I statuttene for prisen står det: «Språkformen kan inneholde dialektale elementer, men skal i hovedsak være en form for radikalt bokmål.» Vi har funnet en verdig vinner, men før jeg røper noe mer om prisvinneren, vil jeg si litt om hvem Esther Refsdal var.

Esther Refsdal

Hvem Esther Refsdal var, og hva hun har betydd for Språklig samling, har nemlig vært en godt bevart hemmelighet, kun for spesielt innvidde. Alle som har vært innom et styreverv i Språklig samling veit godt hvem Esther var, men grunnen til at ingen andre veit at Språklig samling har mottatt økonomisk støtte fra ei gammel dame på Rjukan, er rett og slett at Esther var ei veldig beskjeden dame, som overhodet ikke ønska seg noe ekstra oppmerksomhet, og hun ville ikke ha noe av at hennes innsats og sjenerøsitet overfor Språklig samling skulle bli kjent offentlig mens hun levde. Esther døde i fjor vår, da var hun over hundre år gammel – og det var da styret bestemte seg for å opprette denne minneprisen i hennes navn.

Esther var opprinnelig fra Danmark, og hun kom til Norge og Rjukan for å jobbe da hun var ung jente. På Rjukan traff hun Thomas Refsdal, som hun gifta seg med, og de blei boende på Rjukan hele livet. Det var i utgangspunktet Thomas Refsdal som engasjerte seg språkpolitisk for samnorsksaken og i Språklig samling, men dette var et engasjement som også Esther delte etter hvert. Og da Thomas døde i 2000, fortsatte hun å støtte LSS økonomisk. I en alder av hundre år var hun fortsatt interessert i å høre om åssen det gikk med Språklig samling – og hun ga oss tydelig beskjed om å stå på videre! Derfor er denne minneprisen helt i Esthers ånd, og det hadde heller ikke vært mulig å realisere den uten hennes støtte.

Jeg overdriver ikke når jeg sier at ekteparet Refsdal med si økonomiske støtte har bidratt mer for Språklig samling enn alle andre givere til sammen. Der andre organisasjoner i mange tilfeller har næringslivet som mesen, har Språklig samling hatt et arbeiderektepar fra Rjukan. Det er vi veldig stolte av - og sjølsagt også veldig takknemlige for.

Prisvinner 2009

Da vi skulle finne en prisvinner til Esther Refsdals minnepris, var det en kandidat som utpekte seg. Og også når vi kontakta andre for å få tips til aktuelle kandidater, blei denne kandidaten bekrefta.

Årets prisvinner er kvinne, hun er født i 1972, oppvokst i Hokksund, hun har en cand.mag. fra Oslo og Trondheim, og hun har de siste fire åra vært en kjent stemme i NRK Dagsnytt. I opplesningene sine bruker hun et moderne og folkelig bokmål, der hun bevisst bruker de formene innafor bokmålet som samsvarer best med talespråket sitt. Og det er altså denne språkbruken vi i Språklig samling ønsker å verdsette ved å gi henne denne prisen.

Da jeg forberedte meg til denne utdelinga, søkte jeg på nettet på prisvinnerens navn for å se hva jeg kunne finne, og noe av det jeg fant, har jeg tenkt til å dele med dere nå. Der kom jeg nemlig over noen fryktelig interessante sider, der folk villig vekk diskuterer blant annet nyhetsoppleseres diksjon, stemmeleie og fonologiske og morfologiske krumspring. Nå er det jo også sånn i Norge at det er mange som mener mye om språk, det gjelder både det språket som blir skrevet og det språket som blir snakka – og én måte å snakke eller skrive på kan utløse alt fra irritasjonsutbrudd til fryderop, alt etter som hvem en henvender seg til. Og før jeg nå sakser fritt fra noen av internetts debattfora, vil jeg bare understreke at vi i Språklig samling fryder oss når vi får nyhetene servert på et folkelig og radikalt bokmål som samsvarer med oppleserens talemål.

Det første jeg kom over, var altså følgende overskrift: «‘Ramma av jordskjælvet' – en språklig rystelse: det er en av Dagsnytts opplesere som virkelig vet å benytte sin mulighet til å fremme et radikalisert norsk talespråk. Oppleserens ellers klare og tydelige diksjon forstyrres av a-endinger, tjukk l og Æ i stedet for E så sant muligheten byr seg. Skal dette liksom være en ny folkelig målform for å tekkes ‘folk på østkanten'.»

Litt nedafor dette innlegget er det en annen debattant som sier seg helt enig. Han eller hun ergrer seg over at:

«flere nyhetsopplesere bruker a-endelser omtrent i hvert annet ord de leser opp – det virker veldig påtatt, og helt unødvendig.»

Og jeg må sjølsagt nevne at også her blir vår prisvinner nevnt spesielt.

Det er faktisk også enkelte som ikke nøyer seg med uformelle diskusjonsfora på nettet i sin iver etter å få vår prisvinner til å endre på språket sitt. De kontakter Språkrådet i håp om at noen med makt og myndighet kan gripe inn. For kort tid siden fikk en av rådgiverne der følgende e-post i innboksen sin:

«Hei Språkrådet
Kan dere få statskanalen NRK radio-P1s nyhetsoppleser [altså vår prisvinner] til å snakke riksmål? Jeg er så lei av å høre ‘mannen ble sikta og fengsla fram til helga'.»

I svaret fra Språkrådet står det følgende:

«Vi kan nok ikke oppfylle ønsket ditt. For det første gir vi i Språkrådet råd om god språkføring, vi tar ikke kontakt med enkeltpersoner for å «rette» på dem.

For det andre, og det er viktig i denne sammenhengen, er det ingenting å rette på i de eksempla du trekker fram. I rikskringkastinga er retningslinjene at det skal brukes normert nynorsk- eller bokmålstale i nyhetene, og alle eksempla dine på tradisjonelle a-endelser som denne nyhetsoppleseren bruker, er i samsvar med
offisiell bokmålsrettskriving.»

Og det er jo nettopp det som kommer fram i svaret fra Språkrådet her, som det er viktig å poengtere – prisvinneren holder seg lojalt innafor det som er tillatt bokmål i 2009 – det er faktisk ingenting å rette på. Og dette er også noe som blir understreka av flere av kollegaene hennes, som har uttalt at det er umulig å ta denne nyhetsoppleseren på språklige ting. Hun er utrolig dyktig, og veldig bevisst på å bruke de formene i bokmålet som samsvarer med det talespråket hun snakker ellers. Samtidig viser de reaksjonene jeg nettopp har referert til, at det kreves en ekstra innsats hvis en som nyhetsoppleser velger et språk som avviker litt fra et mer moderat eller konservativt språk. Du må tåle ganske mye negativ kritikk, og kanskje også bli nødt til å gå noen ekstra runder med arbeidsgiver. Derfor håper vi også at denne prisen gir vinneren guts til å fortsette som før, og ønsker vel også at hennes – kan vi kalle det banebrytende opplesninger i NRK – også fører til at andre som ønsker det, tør å gjøre det samme.

Sjøl om denne prisen blir gitt til en enkeltperson, blir det også en honnør til arbeidsgiveren hennes, som etter at det første sjokket hadde lagt seg etter første opplesning, har latt seg overtale av gode argumenter og en dyktig nyhetsoppleser, og altså latt henne fortsette sånn som hun starta.

Som sikkert flere av dere har skjønt for lengst: Vinneren av Esther Refsdals minnepris er nyhetsoppleser i NRK Dagsnytt – Kari Bækken Larsen.